Tjue16 – 366 dager!
Hei på dere! Nå er 2016 godt i gang – et nytt år som innehar hele 366 dager. Det gjelder å starte nå med å fylle året med episoder du vil se tilbake på med glede. I mitt første blogginnlegg "Bli økonomisk nysgjerrig - ikke gjerrig" skrev jeg 10 punkter jeg mener er viktig som grunnlag for en økonomisk sunn studenthverdag. Punkt nummer 3 sa: Invester tid i planlegging, men vær samtidig klar for det uplanlagte!
Jeg er av typen som liker å planlegge, men når man er vant til rutiner og å følge planer blir jeg kanskje desto mer glad om det eventuelt skulle dukke opp positive overraskelser! Helt siden jeg var liten har jeg likt å skrive lister over alt mulig, alt fra adresse- og telefonlister over alle klassekameratene mine, liste over antall mål i fotballkampene vi spilte og hvem som scoret når, lister over bursdagene til familie og venner. Heldigvis kan man si, har jeg gått litt mer bort ifra dette med skriving av ganske unødvendige lister, men trives fortsatt svært godt med å ha en handleliste på butikken eller et notat på telefonen over ting jeg må huske og gjøre. Den største fellen man kan gå i når man er opptatt av planlegging, er å ikke være klar for det uventede. Økonomisk planlegging skal kunne dra med seg fordelene av både å skaffe oversikt, men kan også bidra til sparte kroner som kan bli viktige dersom det oppstår uventede utgifter. Økonomisk planlegging vil altså kunne bidra til å være mer klar for det økonomisk uplanlagte. Uavhengig av dette synes jeg at det krever mindre energi ellers i hverdagen når jeg har nedskrevet en form for plan, enn når jeg må gå rundt å huske på mye samtidig. Dette er selvsagt helt individuelt, men jeg tror likevel at litt opplisting av hva pengene dine brukes til vil kunne skape mer bevissthet rundt pengebruken og føre til at man kan oppdage rom for hvor man kan spare noen kroner – dersom det er et ønske!?
Jeg har opprettet et regneark i Google Docs hvor jeg har satt opp et forslag på en svært enkel mal på månedsbudsjett, slik det vil kunne se ut for en student. Klikker du på linken kan du selv laste ned regnearket og bytte ut tallene med egne aktuelle tall for å få en pekepinn på hvor pengene dine brukes og hvor mye du enten går i overskudd eller underskudd med hver måned. Budsjettet skal være en oversikt over hvordan du ønsker å fordele inntekten din på utgifter og eventuelt sparing. I kolonnen til høyre for budsjettet har jeg skrevet ”Regnskap januar”. Regnskapet skal være en oversikt over hvordan du faktisk har fordelt og brukt pengene dine ved månedens slutt. Bruk nettbanken til å holde oversikt over hva pengene har blitt brukt til. Jeg valgte å bruke januar og februar i eksemplet, dette fordi de kan regnes som relativt normale måneder når det gjelder utgifter. Januar og februar byr sjeldent på mye julegavehandling eller sommerferieturer. Det som likevel er verdt å merke seg er at innbetalingen av lån og stipend fra Lånekassen er større enn normalt i januar (og august) og at det ikke utbetales noe i juni og juli.
Når det gjelder den relativt store og høyst nødvendig utgiftsposten ”Mat og drikke” er jeg overbevist om at det kan spares noen kroner dersom man skriver handleliste og besøker butikken færrest mulig ganger i løpet av uken. Her i huset prøver vi å være flinke til finne ut hvor mange middager vi skal spise hjemme i løpet av uken, for deretter å skrive ned hvilke middagsretter vi vil lage og hva som må handles inn. Når vi sammen har bestemt dette er det langt lettere og raskere å komme seg gjennom det noe kjedelige butikkbesøket uten å kjøpe med unødvendig mye. Ved å lage en viss middagsoversikt og skrive handleliste kan man kanskje til og med klare seg med 1-2 butikkbesøk i uken. Dersom man klarer å holde seg til en handledag mener jeg ut ifra egen erfaring at fredag eller lørdag utpeker seg som de beste handledagene. Det er klart at fredager og lørdager kan bety noe mer kø i kassen, men jeg tror det kan være verdt det. Mange vil nok tenke mandag som den naturlige innkjøpsdagen og det er nettopp denne dagen det ofte handles her i huset også, men da blir det som regel for fristende å ta seg en ny tur innom når helgen kommer. For å slippe å starte den ofte litt tunge mandagen med både å planlegge, handle og deretter lage middag etter en lang skole- eller jobbdag, tror jeg det er bedre å legge storhandelen til fredag eller lørdag. På den måten får man både sikret seg litt ekstra god helgemat og gjort unna innkjøp slik at ingrediensene til middagene for kommende uke er klare når hverdagen inntreffer brått mandag morgen. Etter en handletur fredag ettermiddag kan du både ta helg med god samvittighet og samtidig glede deg til en god middag med alle de riktige ingrediensene på plass.
En annen ting blant mine sære økonomiske vaner som kan nevnes, er at jeg stort sett opererer med en relativt mager brukskonto. Jeg lar lønn, stipend og lån komme inn på den ene sparekontoen min slik at jeg samler de pengene jeg får til disposisjon, for deretter å føre mindre enkeltbeløp over til brukskontoen min. På denne måten opplever jeg at terskelen for å bruke mye penger på en gang blir noe høyere. På tampen av dette innlegget om planlegging av personlig økonomi kan jeg nevne det nå er endelig vedtatt at maksimalt sparebeløp for BSU-sparing heves fra 200 000 kroner til 300 000 kroner fra og med 2016. Det maksimale årlig sparebeløp står fortsatt på 25 000 kroner. Det står mer om BSU - sparing i forrige blogginnlegg.
Oppsummert vil jeg altså oppfordre til noe mer opplisting uten å liste opplisting opp som en ting du MÅ og som dermed blir et ork. Forsøk å gjøre det enkelt og bruk regneark i forsøket på å holde noenlunde oversikt over pengene dine. Prøv om mer planlegging gir deg noe tilbake!? Lykke til med gjennomføringen av ditt tjue16! Vi blogges :)
- Stine